En stolt historie
9. november 1933 ble en liten barnevognfabrikk etablert i Ålesund. Det ble begynnelsen på en stolt industrihistorie.
Året var 1933, i et bygg som tidligere var brukt til hønsehus ved Skoghaugen i Spjelkavik, ble det som i dag er A/S Spilka Industri startet opp under navnet Spjelkavik Barnevognfabrik A/S. Aksjonærene ved oppstarten var 23 år gamle Knut Laurits O. Stafset, Petter Sunde og Halfdan Bakken, men de to siste solgte sine aksjer etter bare 7 måneder, og det ble etter hvert familien Stafset som eide 100 % av aksjene.
Den første Spilka logoen
Produktene var først og fremst barnevogner som navnet tilsa. Det var 3 ulike vognmodeller, samt en tvillingvogn som ble lagerført. I tillegg produserte de dukkevogner, og etter hvert litt trehjulsykler og diverse andre produkter av metall. Varemerket Spilka ble tatt i bruk og vognene som ble produsert hadde et pålimt merke med den aller første Spilka logoen.
Varemesse og forhandlernettverk
Allerede i september 1935 stilte Spjelkavik Barnevognfabrik ut varene sine da det ble arrangert en varemesse i Ålesund. I en artikkel i Sunnmørsposten kunne en lese at Spjelkavik Barnevognfabrik stiller ut ”flere typer av barnevogner i den nye stil”.
Det var P. Drabløs & Co. som var forhandler i Ålesund, og lørdag 31. august 1935, satt de inn denne annonsen i Sunnmørsposten i forbindelse med varemessen. Kvaliteten på materialet og nøyaktig produksjon var med andre ord et viktig moment allerede den gangen.
Varemessen var trolig en suksess, for allerede i 1937 ble ble produksjonen av barnevogner flyttet til et bygg i Blindheimsbreivika. De fikk flere forhandlere og etter hvert en hovedagent i Oslo som solgte til hele landet. I 1942 hadde bedriften vokst til 18 ansatte, og fabrikken hadde et samlet areal på 450 m2.
1948 - brann
Fredag 13. februar 1948, brant både fabrikkbygningen og lagerskuret helt ned til grunnen. Verdifulle maskiner, råvarelager og 115 ferdige vogner gikk tapt.
Heldigvis ga ikke familien Stafset opp. Det som var mulig å redde av maskiner ble reparert, og driften startet opp igjen i kjelleren i bolighuset til Knut og Inga Stafset. Dette lå på andre siden av veien for fabrikken som brant ned. For å få nok plass ble badet revet. Arealet som var i bruk til kontor og verksted var ca 40 m2 tilsammen.
Arbeidet med rydding av tomten og gjenoppbygging startet umiddelbart, og Knut tegnet ny fabrikk i juni 1948. Det var et 2-etasjes bygg i betong som sto ferdig sommeren 1949. Mange av arbeiderne deltok i oppryddingen av branntomta og gjenoppbyggingen, og i en artikkel i Sunnmørsposten fra 23. mai 1949, kan en lese at den nye fabrikken har "egen matsal for arbeiderene, styrtbad og garderobe".
Nytt marked og navneendring
Etter brannen var planen å starte med barnevognsproduksjon igjen, men slik produksjon ble det aldri mer. I stedet ble møbelbeslag til den raskt voksende møbelindustrien i området hovedproduktene. Det ble også produsert baderomsutstyr, koblinger til tekstilmaskiner, siklingsslipemaskiner, telefonrørholdere, lås og strekeapparat for lakk, og ellers alt som passet med produksjonsutstyret en hadde.
Med denne endringen i produktporteføljen ble firmanavnet misvisende, og høsten 1956 ble firmanavnet endret til varemerkenavnet ”Spilka”, AS Spilka med undertittel: Stål- og Metallindustri.
Et nytt veiskille
I mars 1956 dør gründeren Knut Stafset bare 46 år gammel. Med Knut sin bortgang, står selskapet ved nok et veiskille.
Spilka er på dette tidspunktet en liten bedrift med seks ansatte, og det er ingen naturlig arvtager etter Knut. Bedriften går dermed på ”tomgang” et par år. Formannen Odd Vedø, som har vært med fra starten, står for den daglige driften. Datteren til Knut, Bodil Stafset, er 22 år og gift med to år eldre Egil Flakk. De to tar regnskap etc. på kveldstid, og må etter hvert bestemme seg for om de skal gå inn å overta driften av fabrikken, eller om den skal legges ned. Det blir en stor avgjørelse å ta i ung alder, men til slutt bestemmer de seg for å overta og drive bedriften videre. Sommeren 1958 slutter Egil som ingeniør i Ålesund Kommune og tar over ledelsen av Spilka.
I mars 1961, begynner også Bodil sin bror, Kåre Stafset, i Spilka. Kåre tar med seg mange idèer og nyttig erfaring fra jobben sin hos Jørgen S. Lien AS i Bergen. Lien AS produserte mekaniske regnemaskiner, kassaapparat og pengeskap. Det var en svært moderne bedrift med en godt utrustet verktøyavdeling. Erfaringene Kåre tar med seg derfra kommer godt med et drøyt tiår seinere, når produksjonen av Spilka Classic™ beslaget skyter fart.
En revolusjonerende oppfinnelse
I 1959 gjør Harald Kvasnes en oppfinnelse som skal vise seg å revolusjonere vindusmarkedet og danne grunnlaget for Spilka sin videre vekst.
Sunnmøringen Harald Kvasnes har et lyst hode og en enorm skapertrang. Sammen med sin far Hallfred driver han et verksted med produksjon av vinduer i Vegsund. Harald konstruerer en prøve på et beslag i kryssfiner, som gjør at vindusrammen kan snus helt rundt uten å komme inn i rommet. Dermed kan utsiden av vinduet enkelt vaskes fra innsiden. Harald Kvasnes tar med seg prøven til Spilka og spør om dette er et beslag selskapet kan produsere. Egil er positiv, og det blir laget beslagprøver som Harald tester. Etter hvert blir det produsert små serier, men vindusbeslagene er bare et produkt blant mange andre på Spilka. Beslaget skal likevel vise seg å blir starten på det som med tid og stunder blir hovedproduktet for AS Spilka Industri.
I dag går beslaget og systemløsningen som gir H-vinduet den unike funksjonen under navnet Spilka Classic™. Systemet har vært videreutviklet flere ganger, og på 1970-tallet ble det gjort en stor forbedring av løsningen.
Husmorvinduet blir H-vinduet
De første årene gikk vindusløsningen under navnet ”Husmorvinduet” siden den lettet arbeidet for husmoren som vasket vinduer. På 1970-tallet kom det naturlig nok reaksjoner fra kvinner som mente at navnet ”Husmorvinduet” var diskriminerende, siden det var like mye husfaren sitt ansvar å pusse vinduene. Spilka tok selvfølgelig dette til etterretning, og i 1975 ble navnet endret til H-vinduet.
1977
I 1977 blir H-vindu beslaget endret med hensyn på bruk av materialer og produksjonsteknikk. Dette gjør at produksjonen kan automatiseres i langt sterkere grad enn før, og volumet av beslag øker betydelig. Spilka Classic™ blir fra nå av et av de viktigste produktene i Spilka sitt sortiment, og de øvrige produktene blir etter hvert faset helt ut.
Spilka på flyttefot
Fra 1970 til 1977 øker volumet på Spilka Classic™ beslag fra 23 000 til 320 000 par. Dette fører naturlig nok til at det blir det trangt på fabrikken i Blindheimsbreivika. Selv om Spilka Classic™ redesignes i 1977 for å gjøre den enklere å produsere, lettere å bruke for trevarefabrikkene, og ikke minst mer tiltalende for sluttbrukeren, tvinger behovet for større plass seg frem.
I 1980 kjøper Spilka en industritomt på 25.000 m2 på Emblem, og byggingen starter i 1984.
I 1987 har både produksjon og administrasjon flyttet inn i det som i dag er det lett gjenkjennelige røde Spilka bygget på Emblem.
Patentet utløper
I 1990 utløper patentet for Spilka Classic™ og dermed er det mulig å produsere konkurrerende kopiprodukter. Dette lykkes konkurrentene med etter ca. 10 år, og en rekke kopiprodukter kommer på markedet. Kvaliteten fra Spilka er det derimot ingen som har klart å kopiere.
2004
I 2004 lanseres nok en Spilka suksess: Spilka Opus™ . Løsningen har et skjult beslag som monteres mellom karm og ramme, slik at vinduets ytre design ikke påvirkes.
Spilka Opus™ ble utviklet i nært samarbeid med kunder og samarbeidspartnere som ønsket en slik systemløsning for vendbare, toppsving vinduer. Siden lanseringen har vi opplevd stadig økende etterspørsel, og Spilka Opus™ er blitt en veletablert og svært aktuell systemløsning.
2015
I 2015 beslutter Spilka å utvide produktspekteret. Det bygges en ny produksjonshall, og bedriften etablerer produksjon mot det voksende markedet for aluminiumsbekledning.
Aluminiusbekledning øker levetiden på et vindu og reduserer behovet for vedlikehold. Nok en gang er Spilka med på å gjøre hverdagen enklere for folk flest
2021
I 2021 tar Spilka Industri et nytt steg i sin industrielle utvikling og lanserer et patenterte system for innfesting av fasadeplater. Nykommeren får navnet Fixade og blir godt motatt i markedet.
Fixade er utviklet med tanke på bærekraftig ressursbruk, er designet for ombruk og er helt i tråd med den nye kursen som er staket ut for selskapet.
En pioner innen bærekraftig innovasjon og utvikling
Helt siden 1933 har vi brukt vår kunnskap til å utvikle og produsere holdbare produkter som verden trenger. Nå utvikler vi oss videre som et mer globalt selskap der fokus på bærekraftige løsninger utgjør en essensiell del av vår strategi.
Verden står ovenfor globale utfordringer som gjør at vi alle må produsere og konsumere på nye måter. Ressursuttaket må ned, samtidig som lang levetid og sirkulærøkonomi skal stå sentralt i all produksjon og utvikling.
Vårt strategiske fokus er rettet mot bærekraftig ressursbruk, med ambisjon om å levere innovative løsninger som er laget på en mest mulig ansvarlig måte, med vekt på ressurs- og energieffektivitet, med minst mulig påvirkning på klima og miljø. Produktene vi leverer skal ha lang levetid, ha høy grad av ombruk og de skal la seg reparere.
Vi i Spilka ser lyst på fremtiden, vel vitende om at vi har en 90-årig tradisjon for å håndtere både endringer, opp- og nedturer.
Spilka har skapt varige verdier gjennom 90 år. Det skal vi fortsette med.
En ny oppfinnelse
Vi har en ny oppfinnelse på trappene, og vi gleder oss til å kunne fortelle mer om vår nyeste innovasjon for ombrukbare innervegger.